Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, første bind (1912).djvu/417

Denne siden er ikke korrekturlest
413
ORKNØERNE OG HJALTLAND I PANTSÆTTELSESTIDEN 1468–1667.

april 1560[1], at den franske konge hadde skrevet til den danske, git ham en kompliment i anledning av Ditmarsken, og opfordret ham til at undertrykke rebellerne i Skotland ved at sende skibe og 1000 ryttere. Foruten anden løn lovet han »to restore the Orkneys«.

Videre vægt har visst ikke Cecil lagt paa denne skrivelse. Det var ikke sandsynlig at den protestantiske Fredrik vilde gaa med paa et foretagende av den art. Det siges da ogsaa at Fredrik endnu ikke har svaret, men ikke er tilbøielig til at følge opfordringen. I et nyt brev til Cecil fra Danmark, dateret 15de mai 1560[2], faar man høre om en forestaaende mønstring av flaaten, »which is very well manned and equipped:« »People wonder what is the reason of so great preparations. Some say that it is to recover the Orkneys, but the real destination is kept secret.« Brevskriveren selv tror forøvrig ikke paa den omtalte plan.

Ogsaa Fredrik 2’s brev til Skotland er blit indsendt til Cecil. Han har fremsat forholdet rigtig, hævdet at retten til indløsning var reserveret Norges konger for altid, tilbudt summen og fremholdt, at det nu var ham av stor betydning at gjenvinde øerne.

Syvaarskrigen forhindret snart Fredrik 2 i at ta initiativet til yderligere forhandlinger med Skotland; den nødte imidlertid skotterne selv til at gjøre forskjellige forestillinger hos Fredrik, og til herunder at anta en forsigtigere holdning i spørsmaalet om øerne. Krigen blev nemlig paa forskjellig vis av ikke saa liten betydning for Skotland. Mange skotter, ogsaa høitstaaende, deltok i kampen paa begge sider. For Skotland selv var det derimot av væsentlig betydning at bevare sin neutralitet,

  1. Calendar of State Papers, Foreign Series for dette aar, s. 516.
  2. smst.