Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, fjerde bind (1920).djvu/112

Denne siden er ikke korrekturlest
106
ALEXANDER BUGGE

Foruten paa Hovin nævnes det ogsaa (1465) at det blev holdt bygdestevne (byghdæ stæfno) paa Tingulstad, mulig dog fordi saken angik nabogaarden Narvebøl og ikke fordi Tingulstad var tingsted[1]. Men like ved ligger Gustvet (Guðsþveit), hvor det rimeligvis har staat en helligdom til guderne[2].

Like ens som i Smaalenene er det i de andre amter i Norge. At gjennemgaa alle tingstederne i dem alle vilde være for vidløftig, og utbyttet vilde næppe svare til møien. Jeg tar derfor i det følgende bare med hvad jeg har fundet ved at gjennemgaa Diplomatariet og ved at slaa efter i Fritzners »Ordbog over det gamle norske Sprog«.

I Akershus er det især fra Romerike jeg har fundet stevnesteder nævnt. – I 1498 holdtes Akers ting ved Akershus; der møtte bønder fra Nes og Odalen og fra flere bygder; det var visst et fylkesting[3].

I Vestby nævnes i 1424 kirkestedet (Vestbýr) som stevnested og i 1546 nabogaarden Revaug[4]. Paa Nesodden blev det i 1405 holdt stevne paa Kirkiubýr, rimeligvis det gamle navn paa præstegaarden[5]. I Aas paa Follo blev det i 1357 holdt stevne »i jordstuen« (j iardstofuonne) paa præstegaarden av samme navn[6]. Paa Løken kirkegaard i sognet av samme navn i Høland holdtes paa 1300-tallet »to bygders ting« (a tueggiæ byghdæ þinghi)[7]. Navnet Løken (Leikvin) viser, at aarhundreder før Raumarike blev kristnet, laa leikarvollen i bygden der hvor kirken siden reiste sig. I Enebak (Ignarbakka sókn) var likeledes kirkegaarden (og klokkerhusene ved kirken) tingsted[8]. Navnene paa nabogaardene Veng (Vangr) og Guslund (Guðislundr) viser at det nær kirken alt i hedensk tid har været helligdommer. Ogsaa i Fet var kirkestedet, Hof (Hof), stevnested[9]. Navnet viser at det her engang har staat et gudehov. Nabogaard til præstegaarden er Løken (Leikvin), den gamle leikarvoll[10].

I Sørum paa Romerike nævnes Løren (Løyrin, av leirr og vin) flere ganger som stevnested[11]. Leren er nabogaard til Skea, hvor det i middelalderen stod en sognekirke. Skea

  1. DN. IX n. 350.
  2. NG. I, 392. Første led synes at være guð »gud«.
  3. DN. I n. 993.
  4. DN. VII n. 877, VIII n. 788.
  5. DN. IV n. 747, NG. II, 89.
  6. DN. I, 350.
  7. DN. II n. 330; NG. II, 187.
  8. DN. VIII n. 194, II n. 419 o. fl. steder.
  9. DN. IX n. 298 o. fl.
  10. NG. II, 238.
  11. DN. II n. 760, I n. 486, NG. II, 248.