Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, fjerde bind (1920).djvu/122

Denne siden er ikke korrekturlest
116
ALEXANDER BUGGE

findes spor av kjeldere paa en vold, som kaldes Gildesvolden, som han ogsaa har fundet nævnt i et brev fra 14. aarh., utstedt »a Gildisvellinum herads stefnu bœnum i Ringabu«[1]. I nabosognet Øier ligger Gillebu (Gildabú), sms. med gildi »gildebror«. Navnet viser, at gaarden har været møtested for et gilde[2] Gaarden maa ha været vel kjendt, for det heter om en anden gaard, Revholen, som slet ikke er nabogaard[3], at den »liggr viðr Gildabu j Œya«. Ogsaa nordenfjelds og paa Vestlandet vil vi siden møte mange eksempler paa at gildestuen og gildesvolden var mittpunktet i bygden.

Av andre tingsteder i Gudbrandsdalen kan nævnes Toksen (Þǫksin) i Sødorp i Nordre Fron, en gammel gaard; – navnet er sammensat med -vin[4]. Gaarden ligger et stykke fra præstegaarden og ikke nær gamle kultsteder. I Søndre Fron var tingstedet Garlaus, nabogaard til præstegaarden og fra først av vistnok og til Hundorp, den navngjetne høvdinggaard, og til Hove, hvor hovet til Dale-Gudbrand stod[5]. Foruten Gildesvolden nævnes ogsaa som tingsted i Ringebu Vǫlusetr. Tolv (lagrettesmænd i den søndre syssel i Gudbraudsdalen melder 1442 drotseten hr. Sigurd Jonsson, at de var »a Wolusætre a almennis tingstadh« og valgte fuldmægtig til kongevalget i Lødøse[6]. Navnet kjendes ikke længer, men det hænger vistnok sammen med Vaalen i Ringebu, nær det sted hvor Vaala løper ut i Laagen[7]. Som tingsted i Faaberg nævnes Jørstad[8] (Jóreksstaðir?), nabogaard til Faaberg præstegaard, som efter Schøning het Skei (Skeið). I Aalen (Áll) i Faaberg, som strækningen paa østsiden av Mjøsen og Laagen endda kaldes, var det et særskilt tingsted paa Nord-Hove (Hofvin), hvor navnet viser at det har staat en ældgammel helligdom[9]. Det samme var tilfældet i Vingareimr, det gamle navn paa den sydligste del av Faaberg, paa vestsiden av Mjøsen og Laagen; den heter endda Vingrum. Her var Hov tingsted (a Hofue stemfnobynom j Vingarreime j Fagabergs sokn)[10]. Ogsaa sidedalene hadde sine stevnesteder, saaledes var Ekre det for Hedalen. Det heter

  1. Efter Lange, Klosterhistorie (2. utg.), 377.
  2. DN. II n. 204, 212.
  3. NG. IV1, 165–168 (Revolen er nr. 41, Gillebu er nr. 55).
  4. DN. III n. 866, NG. IV1, s. 109.
  5. DN. III n. 240, IV n. 101, 161.
  6. DN. V n. 711.
  7. NG. IV, s. 142; navnet skrives i 1520 Vale, 1591 Volle.
  8. DN. III n. 120, V n. 84, 196.
  9. DN. V n. 445, III n. 322, 555.
  10. DN. V n. 375.