Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, fjerde bind (1920).djvu/137

Denne siden er ikke korrekturlest
131
TINGSTEDER, GILDER OG ANDRE GAMLE MITTPUNKTER

været en helligdom (). Fylkestinget for Vestagder var paa Halsaa[1].

At prøve at gjennemgaa tingstederne vestenfjelds og nordenfjelds vilde være lønløst. Dertil kjender vi for faa av dem. I Rogaland blev det i førstningen av 1300-tallet holdt lagting paa Avalsnes paa Karmøen. I Sunnhordland var det vigtigste ting paa Onarheim paa Tysnesøen, hvor det ogsaa var et navngjetent gilde, i Nordhordland holdtes det ved Hamre kirke ved indseilingen til Osterfjorden. Begge ting nævnes alt paa 1100-tallet[2]. Paa Voss blev hovedtinget holdt paa vangen ved kirken (Vossevangen), hvor det fra ældgammel tid var helligdom og tingsted. Mellem tingsteder i Sunnhordland kan ogsaa nævnes Kinservik i Hardanger, det vil sige i Kinserviks almenning, hvor kirken staar og hvor man viser tomten efter stedets gamle gildestue[3]. I Romsdals amt maa nævnes Tingvold sogn, som har navn efter kirkestedet, navnet (Þingvǫllr) viser at det her fra gammel tid har været tingsted. Tinget holdtes selvsagt fra først av paa den flate vold, som præstegaarden og siden sognet har faat navn efter. Men alt i 1357 blev det holdt stevne »j sedstofonne a Þinguelli«[4]. I Sundalen var det tingsted paa Aakre (Akr), nabogaard til Hov, præstegaarden[5]. Baade Aakre og Hov har i hedensk tid visst været helligdommer. Ved kirkestederne blev det holdt ting paa Frei og paa Grip[5] og likeledes paa Nesset (indenfor Molde)[6]. I naboherredet, Bolsøy, blev det holdt ottungs ting ved kirkestedet, som i gammel tid het Bylingsøy[7]. Fylkestinget i Romsdal blev holdt paa Veøy, hvor det i middelalderen var en liten ø, og alt i hedensk tid maa ha været en helligdom[7]. Paa Sunnmøre blev fylkestinget holdt paa Borgund[8], hvor det ogsaa var en liten by[8]. Ogsaa Giske i Borgund sokn, det navngjetne gamle høvdingesæte, nævnes ofte som tingsted[9].

I Ytre Frænen blev det holdt stevne ved kirkestedet

  1. DN. IV n. 997.
  2. Heimskringla, udg. ved Finnur Jónsson III, 359, 468. Det staar i sagaen at Laksa-Paal i 1139 var »farinn i Hamarsfiǫrð inn til gagndaga-þings«. Hamarsfjǫrðr er fjorden ved Hammer paa Osterøy. Ogsaa Onarheimstinget blev holdt i »gangdagene« (de tre dager før Himmelfartsdag).
  3. NG. XI, 464, Olafsen, Ullensvang, 611. DN. V n.119.
  4. DN. IV n. 386.
  5. 5,0 5,1 DN. IX n 174; NG. XIII, 395.
  6. DN. XI n. 246, 295.
  7. 7,0 7,1 DN. X n. 167.
  8. 8,0 8,1 DN. II n. 1125.
  9. NG. XIII, 188 og henvisningerne dér.