Rundt om i det sydlige Norge finder vi et gaardnavn
Leikvin, sammensat av leikr »lek« og vin »græsgang«.
Det er brukt om steder hvor folk i bygden i
gammel tid møttes til lek (baldlek, brytning osv.), og vel
ogsaa til anden moro (hestekamp, kapridning o. l.). Alt
i middelalderen er navnet paa de fleste steder gaat over
til Løykin, nu skrives det oftest Løken, men uttales paa
forskjellig maate (Løken, Løikje, Løkje, Lekven, Lekve).
Endelsen -vin viser at det hører til det ældste lag av norske
gaardsnavn. I det sydlige Norge er dette gaardsnavn
meget almindelig[1]; det forekommer mer end 40 ganger
(nordligst i Sundalen)[2].
- ↑ NG., Indledning, 64 f.
- ↑ Liste over utbredelsen av navnet Leikvin:
I. Smaalenenes amt. NG. I.
1. S. 11 Løken (Trøgstad), nabogaard til Frøshov (Frøyshof), hvor i hedensk tid et tempel til Frøy og nær kirken.
2. S. 42 Løken (Askim), litt syd for kirkestedet.
3. S. 56 Løken (Spydeberg), nabogaard i øst er Torget (hvor engang markedsplass), i vest Lund (hvor hellig lund?) i syd kirkestedet (adskilt ved det middelalderlige Rud).
4. S. 156 Løken (Eidsberg, Hærland sogn), øst for kirkestedet Hærland, bare skilt ved gaarden Bjørnstad som er fra vikingtiden.
5. S. 325 Løken (Raade), temmelig langt fra kirkestedet, men like ved Vold, hvor navnet viser, at det ogsaa har været et sted for offentlige sammenkomster.
6. S. 347 Løken (Rygge), nabogaard til Lyby, som synes at ha været tingsted og gammelt gildehus, ikke langt fra kirkestedet.
7. S. 360, Løken (Vaaler), tingsted, nabogaard til kirkestedet og nær Torsnes (se s. 105).
II. Akershus amt. NG. II.8. S. 28 Løken (Kraakstad), nabogaard til den gamle storgaard Frogner og til Vang, hvor navnet viser at der har været gammelt kultsted, ca. 2 km. nord for kirkestedet.
9. S. 142 Løken (Bærum, Tanum sogn), mitt i den ældste bygd.
