tingsloven og ellers i landet den samme fredhellighet som kirke og ting (IV k. 57 f.)[1], like ens i Gulatingslagen med et ǫldrhús (k. 71). Folk er i ǫldr eller samkunda ordnet i sveitir like som i gilderne[2]. Om slagsmaal i et ǫldrhús heter det i Gulatingsloven (k. 187): »Da kan folk dømme om deres sak dér som paa tinge, om de kan loven« (þa megu menn dœma um sæc þeirra þar sem a þingi. ef þeir kunnu log). Et ǫldrhús som hadde sin særlige domsret, var i alt væsentlig et organiseret gildehus.
2. Det heter i Hirdskraa (k. 53): »Det er vel neppe noget vilde i landet saa fattigt at det ikke har noget sammenskud til at hjælpe levende og henfarne« (er ok varla svá fátœkt gildt i landinu, at æi hava nokora samgræizlu livandum oc framfornum til hiallpa).
I sagaerne nævnes norske gilder saa godt som aldrig.
I retterbøterne er det bare tale om særskilte gilder, særlig i byerne. Av almindelige oplysninger om gilder har jeg foruten det her nævnte bare fundet følgende i Christen Jenssons »Den norske Dictionarium eller Glosebog«. Christen Jensson var prest i Askvoll. Hans Dictionarium var første gang trykt i Kjøbenhavn 1646. Det heter der[3]: »Gilde-Boer kaldis det Bord, som i gamle
- ↑ DN. VIT n. 331 (23⁄4 1447, Aas): lǫgfesta ómaga á þingi eðr þjóðarmáli, í kirkjudurum eðr í ǫl.
- ↑ Frostatingsloven IV k. 14: Ef menn fara til ǫldrs eða til samkundu. en þat er samkunda full þriggia sállda. Nú er svá mælt at eigi skal þá draga sveitir saman þá er aðrer menn ero sofa farner. þá er svá mælt ef maðr er veginn á vetvangi innarla í húse eða útarla í húse. þá skulo þeir vita er í sveit þeirri voro hverr bani er. Jfr. Gildeskraa for Gulatingslagen k. 12 (NGL. V h. 1, s. 10): ganga í þá sveit er faðer hans var í. Kap. 37: Gildar skolu luta sæte i skala. ok þar sitia meþ sina sveit hver er lyter. Om ǫldrhús se videre Gulatingsloven k. 59, 157, 187.
- ↑ Ældre norske sprogminder III. Christen Jenssøns »Den norske Dictionarium eller Glosebog«. I ny utgaava ved Torleiv Hannaas, s. 26.
