Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, fjerde bind (1920).djvu/230

Denne siden er ikke korrekturlest
294
ALEXANDER BUGGE

mueligt i de hedenske, men vel retter i de Catholske Tiider, staaet et Gilde-Huus, eller en Gilde-Stue«. I en note hertil heter det videre: »Hr. Steen Melchiorsøn Meldal beretter i en Beskrivelse over Opdal, indgiven til Bisp Krog 1707, at dette Gilde har havt visse Leges (Gilde-Skraa) paa Pergament, men som da var bortkomne«[1]. Præstegaarden i Opdal het i ældre tid Vangr, hvorefter bygden i middelalderen kaldtes Vangs sókn. Navnet Vangr viser, at det her alt i hedensk tid har været et religiøst mittpunkt. Stedet hvor gildet holdtes, har mulig like ens som i Aalen oprindelig været kaldt gildisvangr »gildevangen«; men siden har det faat sin egen skaale eller samlingshus.

6. Aalen er likesom Opdal en fjeldbygd og ligger øverst oppe ved Gulelven. Gildet her nævnes i et brev av 1. juli 1881. Det heter dér:[2] »Ollum monnum þæim sæm þetta bref sea ædr høyra sende Æirikœr A[m]unsson, Þollæifuær Gunvlfsson oc Hælghe Siughurdæson quediu guds oc sina. mer gerom ydr kunnikt at aa manadaghen nest æftir Petærs voku a settæ are oc xxta rikis vars vyrdulegs herra Hakonar med guds naad Noregs oc Suyia rikis konongs varom mer j Aall sokn a gildis vangenom sæm ligr j Gaulæ dall: saom oc hœyrdum a at þau væittum vidrgongu firir okkær oc flæirom odrum godom monnum (nemlig om et gaardsalg). De tre mænd, som utsteder dette brev, har uten tvil været lagrettesmænd i Aalen. Hvor gildesvangen har ligget, siges ikke, men det ligger nærmest at tænke paa at det har været nær kirken paa gaarden Hov[3].

  1. Schøning, Reise II, 265. Gildeskaals-akeren nævnes ogsaa i præsten Feltmanns indberetning av 1743 (Kallske Saml. no. 198 paa det kgl. bibliothek i Kjøbenhavn), jfr. Chr. Lange, Klosterhist (2. utg.), 198.
  2. DN. IX n. 176. [Wikikildens note: Fotnotetegnet mangler i originalen.]
  3. NG. XIV, 211.