behandles ved samarbeide mellem danske, norske og svenske forskere, og en fælles plan for arbeidet vil gjøre det lettere brukbart for alle de som skal ha nytte av det.
Hovedopgaven for en norsk historisk geografi vil være aa klarlægge landets inddeling, og mens der er lagt adskillig arbeide i undersøkelsen av de geistlige inddelinger, er den verdslige inddeling endnu næsten ubearbeidet.
De vanskeligste problemer møter os her ikke overfor de større omraader, fylkerne – uagtet der ogsaa her er nok av uklarheter – men ved de mindre – hereder, skibreder, tinglag – og det første rationelle grundlag for studiet av disse er lagt av Tunberg i hans behandling av heredet i Norge, idet han har tat for sig de bevarede heredsnavn og fastslaat hvilke omraader man faktisk har kaldt hered. Det viser sig her straks aa være en betydelig forskjel mellem heredets forekomst i de to østlandske lagdømmerne, Eidsivatings- og Borgartingslagen, hvor ordet hered indgaar som ledd i tilsammen 31 bygdenavn, og i Frostatingslagen, hvor det overhode ikke forekommer paa denne maaten, og i Gulatingslagen, hvor det rigtignok forekommer 10 ganger; men av disse ti navnene ligger 1 i Hallingdal og 5 i Valdres; bare 4 navn paa vestlandet: Aarlandshered, Kvinnhered, Samlandahered ved Hardangerfjorden, aapenbart utløpere av navnetypen i Valdres og Hallingdal (hvis forbindelse med vestlandet som bekjendt fortrinsvis gik til Hardangerfjorden), og endelig det isolerte »Herred« paa Lister – et navn som ikke er belagt fra ældre tid og vel tør antas for tvilsomt[1].
Disse navnene peker altsaa ganske tydelig paa en utbredelse fra øst til vest og paa at »hered« i Norge væsentlig og oprindelig er en østlandsk inddeling. Tun-
- ↑ Hovshered i Lund (Stavanger amt, N.G. s. 35) kjendes ogsaa bare fra nutiden.
