Like ens var det Søndenfjelds. Rundt om baade paa
Øst- og Vestlandet har vore forfædre i vikingetiden bygget
i fjeldet paa steder dér det nu ikke er bygd. Den
høitliggende egn i øst og nærmest i syd for Fæmund-sjøen
i Østerdalen, øverst i Trysilelven eller Klarelvens dalføre
er endda i vore dager meget tyndt befolket og den nuværende
bebyggelse er temmelig ny, fremkaldt ved optatagelsen
av Røros kobberverk i 17de aarhundred[1]. Øst
for Fæmund ved utløpet av elven Lille-Gutu i Fjeldgutusjøen
er det, vistnok i en gravhaug, gjort et vakkert
fund fra den yngre jernalder (et sverd, et økseblad, 9
pilespisser, et knivblad, en bronsespænde og en brynesten)[2].
Noget syd for Fæmund er det paa en slette ved
bredden av Klarelven, likeoverfor gaarden Husfloen i
Rendalens almenning, paa forskjellige steder fundet flere
lag kul og i ett av dem flere oldsaker (glasperler, jernnøkler,
ildjern o.s.v.) tillike med en benstump; disse kullag
er uten tvil graver fra den yngre jernalder[3]; likeoverfor
dette sted er det siden fundet et sverd fra den
yngre jernalder[4]. I fjeldet ovenfor Vaage har det flere
steder været bygd i vikingetiden. Paa Grinningdalskampen
er det saaledes gjort et stort gravfund fra den yngre
jernalder. Der blev fundet et sverd, en øks, 10 piler,
en sigd, et ildjern, en kniv, 2 filer, et høvljern, en ske,
en flat ring, en skaalformet gjenstand, en bryne, et hylster
og en avlang bronsespænde. Ved Heimdalsvatn i Hedalen
i Vaage blev det i 1775, vistnok i en gravhaug, fundet
- ↑ Yngvar Nielsen, Historisk Tidsskrift III, 217.
- ↑ Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring (citeres som N.F.), 1872, s. 79; jfr. Ingvald Undset, Den yngre Jernalder i Norge (Aarbøger for nordisk Oldkyndighed 1877), s. 115.
- ↑ Undset, 115 f. N.F. 1868, s. 99. Paa toppen av fjeldet Elgshaugen i Trysil og ved gaarden Landsjøaaen i Trysil er likeledes fundet 2 jernpilespisser sammesteds.
- ↑ N.F. 1870, s. 70 n. 23.