Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, fjerde bind (1920).djvu/365

Denne siden er ikke korrekturlest
359
NORGES BEBYGGELSE I VIKINGETID OG MIDDELALDER

vilde ha. Slik fortælles det om Torkel Turrafrost som den unge Sigmund Bresteson kom til langt oppe i Østerdalen og om Herjulv Hornbrjot som først bygget i Herjedalen og fra nyere tid om rydningsmanden paa Argehovd paa Møsstrand[1]. Endda oftere var det vel træler og frigivne som ryddet i utmarken, især i utkanten av bygden. I Heimskringla heter det om Erling Skjalgssøn paa Sole at »han gav [sine træler] akerland til at saa korn paa for sig selv og føre sig grøden til vinding.« Trælene paa Sole har med andre ord faat lov til at rydde og bryte nyt land. Mange navn paa gaarder og jordstykker rundt i landet minder om at dette engang var almindelig rundt i landet, navn som det nys nævnte Træltveit i Bygland, Traak (opr. Þrælakrar) i Bamble, Træland (opr. Þrælaland) i Lindaas og Trælevik i Sund i Søndre Bergenhus amt. Oplysende er især Trælverket (Þrælverk), som er navn paa en gammel, men liten gaard i Gol i Hallingdal. Gaarden er vel i gammel tid ryddet av en træl som har kjøpt sig fri for sin opsparede fortjeneste[2]. Under Særen i Vinje, øverst mot veien og grænsende til Midbø, er det en aker som heter Trælsæ; dette navn er kanske ogsaa sammensát med þræll. Nordenfjelds har vi Trælstad (Þrælastaðir) i Hegre[3], Trebostad (opr. Þrælabólstaðr, d. e. »trællenes bosted«) i Beitstaden og Trælvik og Trælnes i Brønnøy paa Helgeland; de to sidste gaardene ligger paa fastlandet like indenfor den gamle storgaarden Torgar og er vel rydde av træler derfra[4]. Et andet gammelt ord for »træl« er man n., som ogsaa brukes som et samlingsord om en flerhet av træler. Dette ordet finder vi bl. a. igjen i Mans-

  1. Flateyjarbók II, 135 f. Norges gamle Love II, 490, L. Daae, Norske Bygdesagn (1. Samling), 107.
  2. N.G. V, 108 f.
  3. N.G. B. XV, 14.
  4. Sammesteds, B. XVI, 24 f., jfr. ogsaa s. 284 (Trældal i Ankenes i Ofoten).