men storparten er yngre; brenna »brænding« brukes om jord som ved brænding er gjort skikket til dyrkning, broti (av brjóta »at bryte«) betyr et opbrutt stykke land, særlig om et slikt dér de trær og busker som er tat bort, blir dynget sammen og brændt for med asken at gjøsle orden[1].
Navnene viser at det Nordenfjelds er dyrket op litet nyt land i denne tiden, som vi kan kalde ruð-tiden. I Troms amt har vi 1 eller 2 gamle navn paa -ruð. I Nordlands amt har vi intet, hverken sammensat eller usammensat, derimot 1 Stokland[2] og 4 Stokkar (Stokka). I Nordre Trondhjems amt har vi 2 eller 3 gaarder som oprindelig har het Ruð, men ingen som er sammensat med ruð, foruten 4 Stokkan. I Søndre Trondhjems amt har vi 1 Auka og 9 sammensatte og 6 usammensatte ruð-navn foruten 6 Stokkan (Stokkar) I Romsdals amt har vi 1 sammensat og 5 usammensatte ruð-navn, 1 (Landre i Veøy), som hænger sammen med verbet rjóða »at rydde«, 1 Stokkeland og 9 Stokkar (Stokke). Paa Vestlandet har det været litt mere nyrydning, men ikke svært meget. I Søndre Bergenhus amt har vi 1 sammensat og 6 usammensatte ruð-navn og 13 Aukland (nu ogsaa Økland). I Stavanger amt har vi 6 navn som er sammensat med ruð og det ensbetydende roð og 8 usammensatte Ruð-navn, 3. Stokkeland og 3 Aukland. Like ens er det paa Sørlandet. I Lister og Mandals amt har vi 13 navn som har hett Ruðland og Ruðlendi (nu Røidland og Rudlend), og 5 som har hett Ruðgerði (av ruð og gerði »et indgjærdet jordstykke«), men bare 1 navn som ender paa ruð og 1 som ender paa det ensbetydende rjóðr; desuten har vi 9
