Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, fjerde bind (1920).djvu/447

Denne siden er ikke korrekturlest
441
NORGES BEBYGGELSE I VIKINGETID OG MIDDELALDER.

nyrydningene; de laa i »utveien« eller utmarken og var, de fleste av dem, smaa og usle. Vi ser det tydelig i en bygd som Aker. Nede i hovedbygden ligger de største gaardene. De er ældgamle og oftest sammensat med vin »græsgang» eller fra samme tid, slike som Skøien, Ulleren, Voksen, Holmen, Borgen, Frøen, Vinderen, Blinderen, Frogner, Sinsen, Ulven, Bryn, Skøien og Ljan. Gaardene fra vikingetiden, Bogstad, Smestad, Gaustad, Refstad og Etterstad, ligger mere i utkanten av bygden, men er ogsaa store. Længst oppe imot aasene ligger de 28 gaardene hvis navn ender paa -ruð, Stubberud, (vestre) Haugerud, Tangerud, (østre) Haugerud, Ammerud,Grorud o. s. v. De fleste av dem er smaa, saa nær som Linderud og Grorud, og anføres som Haugerud, Trosterud, Hellerud og Ulsrud i Østre Aker mellem fjerdingsgaarder eller edegaarder[1]. Vi ser det tydelig av det kart som jeg selv har gjort over bebyggelsen i Aker, og av det som Andreas M. Hansen har gjort over bebyggelsen paa Hedemarken[2]. Rundt i hele Norge vil en se at de ældste gaardene er eller, om de er blit delt, har været de største, mens de som er ryddet efterat hovedbygden hadde dannet sig, i regelen er smaa. Rydningsmændene sat i det hele under mere usikre forhold end odelsbønderne; derfor skiftet ogsaa de nyryddede gaardene ofte eiere; vi ser det bl. a. av det som er fortalt om Faabergsrydningene og derav at gaardene tidt har skiftet navn. Derav kom det ogsaa at i den nedgangstiden som tok til i anden halvdel av 1300-tallet og fortsatte ut gjennem hele 1400-tallet, gik det især ut over dem; en stor del av dem blev lagt øde, somme for en tid, samme for stedse. Vi har hørt om de øde rydningsplassene (ødærudh) i Birtedalen som kongens ombudsmand i 1395 solgte paa ny[3]. I 1422 nævnes i et arveskifte fra Solør[4]:

  1. Jfr. Norges historie fortalt for det norske folk II, s. 228 og kartet s. 227.
  2. Landnåm i Norge, pl. II.
  3. D.N. V n. 368.
  4. D.N. XI n. 137.