Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, fjerde bind (1920).djvu/473

Denne siden er ikke korrekturlest
467
NORGES BEBYGGELSE I VIKINGETID OG MIDDELALDER.

ovenfor Fetveit (g. n. 62) og Aarhus (g. n. 61) er Auvinstøyl og Aslemstøyl som efter navnet at dømme har været ældgamle gaarder. Desuten skal det ha været en gaard ved Haugeminne, nedenfor Vinje kirke.

25. Rauland har 66 matrikelnumere, derav I Rjoet (g. n. 5,2). Underbruk hadde g. n. 2, 3, 8, 24, 26, 33, 35, 45, 48,3, 51. Underbruk var g. n. 2,2, 9, 21–22, 33,4, 35,4, 44, 45,1, 48. Ødegaarden (Øi`garen) kaldes 21–22, 51,6, 52,3, 57. I gamle brev nævnes i Møsstrand bare g. n. 58. I N.G. VII 464 f. nævnes 4 forsvundne gaarder.


Vi ser av den liste jeg i det foregaaende har git at Norge i ruð-tiden, eller lad os si ved aar 1300 var bygget saa vidt som aldrig hverken før eller siden. Rundt om paa Østlandet sat det rydningsmænd paa gaarder som nu forlængst er nedlagt og overgrodd med skog, og oppe i fjeldbygdene bodde der folk rundt om paa heiene. Bare i Fyresdal kjendes det, som vi har set, mer end 60 ned- lagte gaarder, mens herredet nu har 95 matrikelnumere. At gjøre rede for nedgangen og grundene dertil maa være æslet en følgende undersøkelse. Men jeg vil slutte, som jeg begyndte, at disse undersøkelserne bare er foreløbige. Hver bygd, hvert herred maa undersøkes før det kan skrives en bok om »Hversu Noregr bygðisk«.