øene, Dublinshire, Irland, Normandie i Valland, Katanes i Skotland, Orknøene, Hjaltland, Færøene. Og på den tid blev Island opdaget.[1]
At der her er sammenhæng, er tydelig ved første blik.
Da Snorre skrev Heimskringla, er han imidlertid åpenbart blit litt betænkelig overfor denne historien og fortæller den derfor i en forsigtigere form. Han sætter den ind efter Haralds første kamp for å samle landet – kampen mot oplendingekongene regner han ikke med hit; det er bare en fortsættelse av Halvdan Svartes samling av Østlandet. Den første kamp med det nye store formålet kommer først nord for Dovre; det er erobringen av Orkedalen, og efter den heter det i Heimskringla:
Haraldr konungr setti þann rétt alt þar er hann vann ríki undir sik, at hann eignaðist óðul ǫll, ok lét alla bœndr gjalda sér landskyldir[2], bæði ríka ok úríka. – Derefter kommer så fortællingen om at han satte en jarl i hvert fylke og under hver jarl fire herser – en fortælling hvis urimelighet til evidens er bevist av Gustav Storm og Koht, trods Hertzbergs, Alex. Bugges og Osc.
- ↑ Haraldr konungr eignaðiz í hverju fylki óðul ǫll ok alt land, byggt ok óbyggt, ok jafnvel sjóinn ok vǫtnin, ok skyldu allir búendr vera hans leiglendingar; svá þeir, er a mǫrkina ortu, ok saltkarlarnir ok allir veiðumenn, bæði á sjó ok landi, þá váru allir þeir honum lýðskyldir. En af þessi áþján flýðu margir menn af landi á brott ok byggðuz þá margar auðnir víða, bæði austr í Jamtaland ok Helsingjaland, ok Vestrlǫnd: Suðreyjar, Dyflinnar skíði, Írland, Normandí á Vallandi, Katanes á Skotlandi, Orkneyjar ok Hjaltland, Færeyjar, ok í þann tíma fannz Ísland.
- ↑ Landskyldir er her åpenbart brukt i den vanlige, snevrere betydning om betaling for jordleie, ikke – som av og til i sagaene – om skatter og avgifter av landet i det hele; se Hertzberg, Lén og veizla, Germ. Abhandl. til Konr. Maurer, s. 295.