Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, fjerde bind (1920).djvu/499

LITT OM ET PAR GAMLE GAARDSARKIV OG OM INDSAMLING AV GAMLE BREV PAA LANDET.

AV ALEXANDER BUGGE.

---

Det er et glædeligt tegn at bygdegranskningen i den senere tid paany er kommet op. Det vitner om at kjærligheten til historien og til minderne fra fortiden begynder at bli vakt hos vort folk. De bygdebøker og bygdehistorier jeg kjender, kan være mere eller mindre kritiske. Men de er alle baaret av ærlig vilje og gjør nok sin nytte. Min hovedindvending mot de fleste av dem er at de søker sit stof noget ensidig. Det er ikke nok at arbeide inde i riksarkivet og i stiftsarkiverne. Det vigtigste arbeide maa gjøres i bygden selv. Og hjemme i bygden er det ikke nok at granske fortidslevninger og samle ind det som endda findes tilbake av mundtlig overlevering, – det er det mange bygdegranskere som gjør. Derimot er det faa som har øinene aapne for at det vigtigste arkivmateriale mange steder ogsaa findes hjemme i bygden, ikke bare i arkiverne paa præstegaarden og skrivergaarden og i formandskapsprotokollerne, men rundt om paa gaardene. Til de offentlige arkiver paa landet søker vel alle bygdegranskere: men de gaar jo i regelen ikke langt tilbake i tiden. Ofte er de dog ogsaa i en daarlig forfatning, og det kunde mange steder vel trænges at en arkivkommission undersøkte dem. Det er dog ikke paa disse arkiver jeg særlig tænker. Men i mest hver bygd findes det gaarder der de eier brev og dokumenter som er 2–300 aar gamle, ja stundom endda æl-