Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, fjerde bind (1920).djvu/502

Denne siden er ikke korrekturlest
496
ALEXANDER BUGGE

fra omkr. 1750 av to »løglege rødur«; den ene av dem har Johannes Skar i en stuttere formning under navnet »Maluren« trykt i »Gamalt or Sætesdal« (IV, 240 f.)[1]. Paa baksiden av et brev paa Vestre Fiskvatn, datert 21. nov. 1721, var det med en visselig samtidig haand i et blandingsmaal skrevet: »I Siøen ieg bauta før ieg kom herin I riukanes veir og fiukanes vin og siøen den stoe som en røre og daa«. –

Jeg skal i det følgende fortælle litt om det jeg selv har fundet i løpet av det sisste aaret. Paa Vestre Heggtveit i Laardal er det bevaret et lensmandsarkiv[2]. De fleste gamle gaardsarkiv findes i det hele der hvor det før har været tingsted eller bodd lensmænd. Heggtveit er en av de ældste gaardene i Laardal og var alt i middelalderen delt i 2 eller 3 bruk. Men Vestre Heggtveit hadde længe ligget øde og var overgrodd med skog, og odelsbrevene var kommet bort da gaarden i 1568 blev solgt til Biug Hallvordsson[3], som alt i 1563 hadde kjøpt støylen Flatland i Støylsdalen (mellem Laardal og Smørklep i Høydalsmo)[4]. Konen hans, Helga Talleivsdatter, var i skyld til de gamle bønderne paa Heggtveit; ellers stammet visst baade Biug og Helga fra Nape i Fyresdal. Men Biug var en drivendes kar, han drev gaarden op, og blev lensmand i Laardal[5], og sønnen og sønnesønnen hans fik ombudet efter ham. Det er grunden til at det findes saa mange gamle brev der. Storparten av disse brevene har bare lokalhistorisk betydning, er regnskaper o. l. Men flere av dem har en mere

  1. Jeg haaper senere sammen med dr. Skulerud at utgi disse »rødur«.
  2. Jeg har faat adgang til dette arkiv gjennem landhandler Olaf O. Tveito, som selv er varmt interessert for sin hjembygds historie og minder.
  3. Diplomatarium Norvegicum XIII n. 736.
  4. Sammesteds, n. 733.
  5. Biug var ellers alt i 1564 lensmand, jfr. brev paa Vestre Heggtveit av 156 1564.