Erik Munk og Jakob Lauritsen, borger i Skien. I domsakten nævnes ogsaa at Jakob Lauritsens hustru hadde villet forgjøre sin egen mand, og at Erik Munk i sin tid hadde latt brænde tre trollkjerringer i Skien. Den ene av disses bekjendelse var da blit oplæst og der var dette nævnt. Denne »bekiendelse« findes nu ikke længer, og heller ikke vet vi mere om saken med disse tre trollkjerringene[1]. I første bind av Herredagsdombøkerne findes bare et par drapssaker. Hvor meget interessantere vilde det ikke være om vi ogsaa fra slutten av 1500-tallet eiet underretsdommene og hadde referat av selve forhørene og vitneprovene, især i straffesaker! Da vilde vi faa et ganske anderledes levende billede av vort folks liv i svundne tider end gjennem de kortfattede herredagsdommer. Om drap blev det alt i middelalderen sendt melding til kongen. En række av disse indberetninger baade fra Telemark og fra Agder er trykt i Diplomatarium Norvegicum og hører til de interessanteste aktstykker der[2]. Regelen var at disse meldinger skulde indsendes av fogden eller av en anden kongelig ombudsmand; stundom blir de dog sendt ind av en vanlig lagrettemand, eller av en raadmand i nærmeste by, som hadde faat i opdrag at holde forhør om saken. I regelen er de noksaa kortfattede.
Fra slutten av 1500-tallet begynder derimot drapsmeldingene at bli mere utførlige og gir ordentlige referater av forhøret. Grunden er mulig at det i 1590-aarene var kommet «en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes«[3]. Sorenskriveren var tilstede paa tingene og ut-
- ↑ Norske Herredags-Dombøger I, Dombog for 1578, 44 f.
- ↑ Se f.eks. Dipl. Norv. I n. 738, 862, II n. 1043 f., 1105, D. N. II n. 1044 handler om et drap i Aamli; D. N. VIII n. 434, XI n. 284, 289; jfr. ogsaa Historielaget for Telemark og Grenland, Aarsskrift 1918, s. 46–455.
- ↑ Norske Rigsregistranter III, 201.
