Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, fjerde bind (1920).djvu/545

Denne siden er ikke korrekturlest
539
SMAASTYKKER

sen av det herhenhørende navn Krossdalen. Enkelte av dem er tidligere trykte. Fælles for dem alle er forbindelsen med et indviet kors (krucifix) som for kortere eller længere tid skal ha hat sin plads her. (Jfr. ogsaa stedsnavnet Krossastein og Krossasæte, en vold øverst i Krossdalen, tidligere under Brattebøgaardene). Der findes flere versioner av sagn om det hithørende hellige kors. I den form hvori samleren Haukenæs[1] gjengir det, er sagnet om dette kors paa en ret bemerkelsesværdig maate sat i forbindelse med Røldalskorsets herkomst. Og korssagnets beretning, som gjengis i den lokale form uforandret av den ikke altid like prægnante forfatter, er her klart og uten vaklen. En anden version taler kun om et indviet kors, hvortil mange søkte hen. Den første version, som nærmest kan synes at være en sammenblanding av to selvstændige sagn[2], fortæller, at det er det berømte undergjørende Røldalskors som efter at være fundet drivende i sjøen førtes denne vei til Røldal, hvad der, forsaavidt valget av føringsvei over Jondalen–Sørfjorden angaar, ikke var helt usandsynlig. I ethvert fald forekommer sagnet i denne Jondalske version at ha nogen interesse, forsaavidt som ogsaa denne forbinder denne færdselsvei gjennem Krossdalen med en religiøs tradition. Rimeligst tør den enklere version være om Krossdalen som sæte for en selvstændig helligdom. Sandsynligst er vel at dette hellige kors som her spiller en rolle, i forbindelse med stedet Krossasætet under Brattebø, har hat sin stationære plads her, med eller uten noget geistlig tilsyn. (Smlgn. »Krossaakeren« i Ullensvang, hvor navnet med grund formodes at være et minde om den nu forsvundne lille kirke der). – Hvorvidt Jondalssagnets hellige kors turde være identisk med det kjendte Kristusbillede som senere findes overført til Jondals Kirke ved fjorden halvanden mil længere nede i dalen, og som synes at tilhøre den romanske tid eller en overgangstid, midten av det 13de aarh., altsaa formentlig adskillig ældre end den ældste kirke i dalen, tør det nu være umulig at avgjøre. Det er i ethvert fald blit overført fra de ældste til de yngre kirker i Jondalen og passer bedre ind i ovennævnte

  1. Natur, folkeliv og folketro b. 8. s. 103.
  2. Sammenblandingen kan forklares paa forskjellig maate, men skal dog ikke her nærmere berøres.