Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, fjerde bind (1920).djvu/559

Denne siden er ikke korrekturlest
553
SMAASTYKKER

maaske besvogret med, den fra de indre Hardangerbygder bekjendte kloke og djerve høvding Peder Johannesen Aga paa Hovland, med hvem han synes at ha hat træk tilfælles. Den berømte sølvkande hvori Peder skjænket kong Christian[1] først øl og siden sølvpenge, kom ved arv[2] til Børge Larsson, men findes ikke i skiftet efter ham, som derimot omtaler den navngjetne Brattebøkrone[3].

Det er i Børge Larssons mund traditionen lægger de haarde ord om hans frænde Lauritz (Galtung) paa Thorsnæs i Jondal, at han hadde tigget sig ny dansk forgyldning til sit gamle norske skjold. Sagnet – noget mere er det vel neppe – er historisk litet holdbart. Bl. a. var Børge Larsson kun en gut da Lauritz paa Thorsnæs, ganske vist med nogen møie, opnaadde støtte for sit adelsskap hos de danske arrangører av hyldningen for kong Frederik III i Oslo 1648. Men sagnets ordtak har en tendentiøs karakter, som ikke er uten interesse. De mange rustificerede vestnorske lavadelsætter har netop følt paa denne maate. Mot det indvældende danske aristokrati formaadde de ikke at hævde sig, og kravet om et efter dansk maal anerkjendt jevnbyrdig gifte vilde de eller kunde de ikke opfylde[4]. De blev selveiendes odelsbønder, landlige knaper (smhd. kongens brev til Chr. Walkendorff om knaber i Bergenhus Len, H. T. III 1 s. 18. N. R. R.

  1. Det noksom bekjendte sagn om Chr. IV’s besøk paa Hovland i Hardarger skyldes maaske en forveksling av kongens person med Gyldenløve.
  2. Hvor nært dette slegtskap har været fremgaar ikke klart. Det sandsynligste tør ha været at saavel Peder J. Aga som hans hustru Thorbjørg Philippusdtr., ialfald den sidste, har været i slegt med Brattebøkongen. Et stadig gjentaget navnefællesskap synes at støtte dette. Begge hadde en søn Iver og en datter Jorond, og blandt begges efterkommere forekommer senere de samme navne, Samson, Philip eller Philippus, Gudrun og fl.
  3. Medd. fra Bg. St. A. 1890. Traditionen siger den var av »rent guld« med hvite perler øverst og uthugne ruter av ædle stene. Hvor den er blit av er ubekjendt. Den skal ikke ha været pandekrone av der karakteristiske og vakre Hardangertype; sandsynligvis har det været en ganske liten brudekrone.
  4. Selv var nævnte Børge gift med en til det lokale aristokrati hørende kvinde fra Thorsnæs, som har medbragt jordegods og skog i Tørvigen og Strandebarm.