Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte række, fjerde bind (1920).djvu/572

Denne siden er ikke korrekturlest
566
SMAASTYKKER

søges forekommet, da enhver, som betjener noget Embede, det være sig Geistlig, Civil eller Militair, hvad enten de ere i Kongelige Forretninger eller ikke, ja vel og mange som ikke ere i Kongelig Tjeneste, æske fri Befordring, deels ved en selvtagen Myndighed, deels og formedelst saadanne Ordres, som de selv skrive og Almuen (hvoriblandt mange ikke kan læse eller kjende Skrift) for gyldige antager«[1]. Ulemperne ved de bestaaende skyssforhold fandt kommissionen saa store at den ikke nøiet sig med at foreslaa en skarpere kontrol. Utryddet blev ondet ikke, før man gik til et helt systemskifte, og den foreslog derfor at la friskyssen avløse av en skat til en skysskasse fælles for det hele land. Kommissionen er her inde paa en tanke, som først i 1816 blev til virkelighet. Et andragende fra almuen i Nordhordland om at faa skysstaksten forhøiet – fra 10 til 16 sk. milen – vilde den gjerne støtte, »henseende til Tidernes Forandring, Milenes Størrelse og Skydsens Besværlighed her udi Stiftet fremfor mange andre Steder, da ved hele Søkanten snart de fleste Reisende og Øvrighedspersoner betjene sig af deres egne Baade, hvortil behøves 6, 8 à 10 Mand«[2].

Georg Sverdrup.



  1. Smsts. s. 485.
  2. Smsts s. 487–88.