Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte rekke, femte bind (1924).djvu/276

Denne siden er ikke korrekturlest
270
FR. SCHEEL


Trangen til å heve rettens anseelse på denne vis kom mer frem, når på et lagting i Stavanger 1554[1] superintendenten Jon Guttormsen var tilstede. Man kunde tenke å ha med en art blandet, geistlig-verdslig domstol å gjøre; den sak man kjenner fra tinget, er en odelssak, og den omstridte eiendom hadde i sin tid vært kjøpt av en kannik i Stavanger. Jeg tror imidlertid ikke man behøver å søke efter denslags forklaringsgrunner. Forestillingen om at en superintendent måtte skape øket respekt for retten, har vistnok været beveggrunn nok til å hitkalle ham.

Av og til kunde valget av representanter for styrelsen eller adelen ved lagtingene være nokså påfallende. Lagmannen på Agder ledet i 1561[2] et ting hvor representanten var en kvinne, fru Sophie Lykkes. I Båhuslen hadde man i 1546[3] bl. a. en adelsmann fra Halland tilstede; det vidner ikke om nogen følelse av at Norges rike fremdeles bestod; man minnes hvorledes Klaus Bilde i sin tid hadde lagt lenet under Danmark.

På lagtinget på Shetland i 1538[4] var en Willum Melwinn tilstede på »konning Jacobs wegne wtj Skottland«, og i det pantsatte land var en sådan ordning riktig.

I Bergen i 1554 ledet denne skikk å ha lensherrer tilstede, engang til at lensherrene, Christofer Huitfelt og Trond Benkestok, angav dommen »med menige lagrettens samtykke«, uten at lagmannen selv var tilstede[5]. Retsmøtet fant sted på Brede almenning[6], og må vel betragtes som et lagting.

Dette tilfelle var nu, synes det, ganske ekstraordinært.

  1. D. N. VI s. 812.
  2. Ibid. XII s. 827.
  3. Ibid. XII s. 752.
  4. Ibid. II s. 833.
  5. Lagmannen, den kjente Mats Størsen, stod i sitt embede, men har vel hatt forfald.
  6. I Dombok 1578 s. 143 tales om »den gamle rådstue på Breide alminding, som av arilds tid har vært brukt til lagtings hus«.