Side:Historisk Tidsskrift (Norway), fjerde Række, sjette Bind (1910).djvu/113

Denne siden er ikke korrekturlest
109
FRA VOLDEMAR LØVENDAHLS TID.

stærk Kritik over den hele Processes Anlægsmaade og flere til Støtte af Anklagen mod Morsing detaljerede Oplysningers Uholdbarhed. – »Hvad Gen.lt. Tritzschlers Sag angaar, san har General, Baron Løvendahl under sin Nærværelse her forlangt og modtaget skriftlig Indberetning fra nogle Generalmajorer og Oberster, som vare sammen med ham i Felten. Denne skal han have taget med sig.«

De nærmere Detaljer i Anledning af Bonden Husebys Anklager vare efter Viereggs og Sverdfegers Fremstilling følgende.

Huseby havde i 1710 forskjellige Gange og til forskjellige Personer saasom 2 Borgere paa Fredrikshald, Nils Jacobsen og Ole Bjørnsen, Kapellanen sammesteds Peder Sørensen og dennes Børns Informator Arnoldt Rasch og tilsidst ogsaa til Biskoppen i Kristiania, Dr. Hans Munck[1] ladet sig forlyde med, at han Høsten 1709 var bleven sendt med Breve til Præsten Bagge i Skee Sogn paa Viksiden. Til denne skulde han være kommen en Aften i Tiggerklæder, være blevet der om Natten, hvorefter han den følgende Dag var bleven expederet tilbage med Breve samt en Sæk, der for oven og neden indeholdt Havre, men i Midten noget andet, som han ikke kunde vide, hvad var. Sækken, der var saa tung som en Mands Vægt, var blevet bragt til Generalløitnantens Kvarter, hvor den var blevet afleveret. – Examineret herom te Sept. 1710 benægtede imidlertid Huseby dette under Edsaflæggelse. »Saadant var aldrig skeet eller udtalt i saadan Mening. Vedkommende havde talt om 2 Kasser og en Sæk, som en Tolder i Strømstad det foregaaende Aar, da Krigen var begyndt, havde ladet bringe herop, og som viste sig ikke at indeholde andet end Kjød. – Han havde aldrig været sendt til Viksiden, hverken af

  1. 1699–1712.