Side:Historisk Tidsskrift (Norway), fjerde Række, sjette Bind (1910).djvu/282

Denne siden er ikke korrekturlest
278
C. O. MUNTHE.


13de Marts 1808 forlod altsaa Major Ræder Trondhjem med de sidste 2 Divisioner af sin Grenaderbataljon. At det var staute Karle, som Trønderne kunde være bekjendt af at sende ud i Verden, og at de dannede en Kommando, som Major Ræder kunde være stolt af at have uddannet og disciplineret, det borger allerede deres første Marsch for. De marscherede den lange Vei fra Trondhjem over Fjeldet om Røros til Elverum paa 14 – skriver fjorten – Dage. At denne 2det Trondhjemske Regiments Grenaderers Marschpræstation i Dagene fra 13de til 26de Marts 1808 er enestaaende her i Landct, skulde man formode[1]. 3 gamle norske Mil om Dagen, 14 Marschdage i et Træk – uden Rastdage – om Vinteren og paa den Tids Veie samt med vistnok oftest daarlige og overfyldte Nattekvarterer, det kunde selv Napoleonske Veteraner været bekjendte af. Tropper, der havde leveret den Kraft- og Disciplinydelse, som dette indebærer, maatte Ræder med Tillidsfuldhed kunne føre i Ilden.

    cerer (havdes sjelden saa mange Officerer ved Bataljonen), 2 for Regimentskvartermesteren og Auditøren, 1 for Bataljonschirurgen, 2 for Instrument- og Medicinkassen, 8 for 4 Ammunitionskjærrer, 8 Telt- og Dækken-Heste (tiltænkt Feltkjedlerne og de Syge), 8 Marketenterheste. Ifald de 8 Brødvogne medtoges, skulde disse transporteres ved Skydsheste eller rekvirerede Heste. Desuden var opført 4 Heste til 2 Rekvisitkjærrer og 3 Reserveheste; men for disse sidste 7 Heste sees aldrig Rationer at være betalt. De Trondhjemske Bataljoner medførte ikke Regimentsartilleri (Amusetter), der i det Hele ikke var høit i Kurs. Ifølge Oberst Staffeldts Rapport af 13de April til Prins Christian August medførte Ræders Grenaderbataljon heller ikke mere end 2 Patronkjærrer, og Bataljonen har derfor neppe medført mere end 40 Heste, maaske kun 27.

  1. Om man som Følge af, at denne Marsch er bragt i Erindring, skulde blive overbevist om, at der kan fremsættes Sidestykker fra andre norske Afdelingers Annaler, vilde det selvfølgelig kun kunne glæde enhver – saaledes ogsaa Nedskriveren heraf.