Side:I Sølvlandets Nat (1913).djvu/98

Denne siden er korrekturlest

flyvemaskinen, og mange hænder grep den samtidig. Da satte Fjeld motoren paa fuld fart, og bøiet sig ut over gelænderet. Og hans revolver spyet ut sine kraftige ladninger. Fem mand faldt, og den statelige fugl svævet som en utskudt kanonkule henover sletten. En svær meksikaner styrtet imot den. Men propellen tok ham, delte ham og feiet resterne væk, medens en røk av blod stod om flygtningerne.

Da løftet der sig et hyl av raseri fra folkemassen. De røde mænd slet sig i haaret. Enkelte kastet sig ned paa jorden og boret sine hoder i sandet for at kvæle sit raseri og sin skuffelse.

Men monoplanet løftet sit hode og steg langsomt op over sletten og forsvandt med høithvælvede vinger ind i lyset, som nu brandt i den hvite, sølvsitrende høifjeldsluft.





Nittende kapitel.

En kamp og et møte.


Det var en vidunderlig morgen.

Mondegos monoplan løftet sig høit over de vældige alleer, som betegner de store hovedindgange til gamle Montezumas hovedstad. Tilhøire steg sletterne ved La Estella og Peuon op over horizonten, og vulkanen Ajusco skimtedes saavidt i det fjerne. Men tilvenstre laa Tekscocosjøen som et halvtilsløret speil.

Hver tomme jord langs sjøens bredder har sin blodige historie fra de dage, da Fernando Cortes laa der og skyllet sine blodige sverd i sjøen.