Side:Ibsen Samlede Værker IX.djvu/477

Denne siden er ikke korrekturlest
Borkman

(ligesom opvågnende). Jeg?

Ella Rentheim

Ja. Du tåler ikke den hvasse vinterluft. Det kan jeg se på dig, John. Kom så og gå ind med mig. Ind under tag, hvor der er varmt.

Borkman

(vred). Op igen på salen kanske!

Ella Rentheim

Helst ind i stuen til hende.

Borkman

(farer op i hæftighed). Aldrig i livet sætter jeg foden under det tag mere!

Ella Rentheim

Men hvor vil du da hen? Så sent, ved nattetid, John?

Borkman

(sætter hatten på). Først og fremst så vil jeg nu gå ud og se til alle mine gemte skatte.

Ella Rentheim

(ser ængstelig på ham). John, – jeg forstår dig ikke!

Borkman

(i hostende latter). Å, det er ikke bortgemt tyvegods, jeg mener. Vær ikke ræd for det, Ella. (standser og peger ud'.) Se ham der, du! Hvem er det?

(Vilhelm Foldal,