Side:Iliaden.djvu/203

Denne siden er korrekturlest
længer den kraft som jeg eide tilforn i de smidige lemmer.
Gid jeg var likesaa ung, og min arm var likesaa kraftig,
som da vi stevnet til strid mot kjæmper fra Elis som ranet
frækt vort beitende fæ, og Itymonevs faldt for min lanse,
kongen i Elis, Hypeirokos' søn, og jeg førte som bytte
rikelig vederlag hjem. Mens drotten i forreste række
vernet om storfæet, rammet jeg ham med et spyd fra min høire.
Stendød faldt han, og bøndernes flok maatte flygte i rædsel.
Bytte i mængdevis sanket vi da fra de frodige beiter.
Femti bølinger tok vi av kjør og likesaa mange
flokker av sauer og børstede svin og brækende gjeter.
Hundred og femti i tal var de gulblakke hester vi røvet.
Alle var hopper, og mange av dem hadde smaaføl ved foten.
Drev vi da hjem til Nelevs' stad, til Pylos, vort bytte
midt paa natten, og glad blev Nelevs, min far, da jeg vendte
hjem fra krigstoget, ung som jeg var, med rikelig hærfang.
Straks ved morgengry stevnet herolderne høilydt til møte
alle som eide et fuldgyldig krav i det hellige Elis.
Pylos' raadende mænd var samlet og delte ut byttet
Mangen en mand hadde krav paa epeierne. Litet i antal
var jo det pyliske folk, og overlast hadde vi døiet;
ti i de fremfarne aar var Herakles, den vældige, kommet
mot os med vold, og de gjæveste mænd var fældet av helten.
Engang var jeg den tolvte i tal av Nelevs' sønner.
Nu var jeg ene tilbake; ti dræpt var alle de andre,
og det var derfor epeierne nu, forblindet av hovmod,
krænket vor ret og øvet saa tidt den frækkeste voldsdaad.
Valgte da Nelevs sig ut en bøling av kjør, og av sauer
tok han tre hundrede selv og gjæterne med; ti det største
vederlag skyldtes jo ham for tap i det hellige Elis.
Firspand av veddeløpshester, som kom til det festlige dystløp,
røvet de fra ham og stridsvognen med. Om en kostelig trefot
skulde de løpe omkap; men drotten Avgeias beholdt dem.
Kusken fik fare; men tungt var hans sind da han mistet sit firspand.
Egget til harm ved krænkende ord og skammelig voldsdaad,
tok nu den gamle ustyrtelig gods og delte det andet
ut, saa ingen blandt folket gik tomhændet bort ifra tinge.
Medens vi syslet med dette og ofret paa gudernes altre