Side:Iliaden.djvu/438

Denne siden er korrekturlest
hjem med hans far; ti rikelig bot har han git mig til løsning.
Dig skal jeg vie en rundelig del av hans gaver som offer.»
Saaledes talte Akillevs og vandret tilbake til teltet.
Inde ved teltvæggen satte han sig paa den prægtige tronstol,
hvorfra han reiste sig nys, og til Priamos talte han venlig:
«Gamle! ja, nu er det skedd. Din søn er løst, som du bad om.
Nu er han lagt paa baaren. Imorgen ved gry skal du se ham.
Da kan du føre ham hjem; men nu maa vi tænke paa kveldsverd.
Niobe selv maatte tænke paa mat, den haarfagre dronning,
som i sin hal maatte se tolv herlige barn lide døden,
seks fremblomstrende døtre og seks mandhaftige sønner.
Sønnerne dræpte Apollon med sølvbuen; døtrene segnet
alle for Artemis’ pil. Paa Niobe harmedes begge,
saasom hun lignet sig stolt med den rosenkindede Leto.
Leto var mor til de to; hun selv var mor til de mange.
Dog, skjønt de bare var to, var de nok til at dræpe dem alle.
Blodstænkte laa de ni dage i træk, og ingen begrov dem,
eftersom Kronos’ søn til sten hadde gjort deres landsmænd;
men paa den tiende dag bar guderne selv dem til graven. —
Ja, selv hun blev træt av sin graat og tænkte paa næring.
Oppe paa Sipylosfjeldet i bjergenes ensomme øde,
der hvor de hellige nymfer, som rygtet fortæller, skal hvile,
trætte av dansen omkring Akelóios’ speilklare flodseng,
ruger hun, stivnet til sten, over sorgen som guderne sendte.
La ogsaa os, ærværdige drot, nu tænke paa kveldsverd,
Naar du har ført din elskede søn tilbake til Troja,
kan du jo graate paany. Han vil volde dig strømme av taarer.»
Derefter reiste Akillevs sig straks og slagtet et snehvitt
lam som svendene flaadde og gjorde i stand som det bør sig.
Lemmerne delte de skjønsomt og stak dem med omhu paa spiddet,
stekte dem kyndig ved arnen og trak dem tilbake fra ilden.
Helten Avtomedon satte saa frem i prægtige kurver
brød paa det dækkede bord, mens kjøttet blev delt av Akillevs.
Alle tok for sig med lyst av de fremsatte herlige retter.
Men da de saa hadde stillet sin trang til mat og til drikke,
saa med beundrende blik først Priamos, Dardanos’ ætling,
hen paa Akillevs, hvor vældig han var og skjøn som en guddom,
medens Akillevs beundrende saa paa Priamos’ skjønne,