Side:Iliaden.djvu/55

Denne siden er korrekturlest
bare for denne vor strid som tilforn Aleksandros begyndte.
Den av os to som døden skal naa og loddet skal ramme,
vel, la ham dø; men I andre vil straks kunne skilles som venner.
Hent to lam, et hvitt og et sort som ofre til solen
og til den hellige jord, og til Zevs skal vi bringe det tredje.
Før saa den mægtige Priamos hit, saa selv han kan slutte
edelig pakt; ti troløse mænd er hans sønner og frække.
Pakten vi slutter ved Zevs, maa ingen i overmod krænke.
Mænd som er unge har altid et sind saa flygtig som vinden;
men naar en gubbe er med, saa skuer han frem og tilbake,
forat det bedste kan ske for begge de stridende parter.»
Saa han talte til fryd for alle akaier og troer,
saasom de haabet at nu skulde krigen, den grufulde, ende.
Hestene drev de tilbake i rad og hoppet av vognen,
tok sine rustninger av og lagde dem varsomt paa jorden.
Tæt laa rustning ved rustning, og litet av marken var synlig.
Hektor lot sende til byen i hast to gjæve herolder.
Lammene bød han dem hente og bringe kong Priamos budet.
Men Agamemnon lot straks sin herold Taltybios ile
hen til de stavnkrumme snekker og bød ham at bringe det tredje
offerlam med, og villig han lød Agamemnons befaling.
Men til den deilige Hélena kom nu Iris som ilbud
skuffende lik svigerinden, den herlige viv Laodike,
hende som fordum Antenors søn, hin drot Helikaon
valgte til hustru, den skjønneste mø blandt Priamos' døtre.
Hélena fandt hun i hallen; hun vævet en kappe av purpur,
dobbelt og stor, og hun virket i den mangfoldige kampe
mellem akaiernes malmklædte mænd og troiske helter,
som de for hende saa tidt under krigsgudens haand maatte døie.
Nær hende traadte gudinden, den fotrappe Iris, og mælte:
«Kom dog, kjære, og se hvad underlig nu de har fore,
alle de troiske kjæmper og malmklædte mænd av Akaia.
De som tilforn mot hverandre gik frem til graatsvangre kampe,
ute paa sletten i glubende lyst til blodige manddrap,
sitter nu tause og stille, mens kampen er stanset, og hviler
lænet til skjoldet. De vældige spyd er fæstet i jorden.
Men Aleksandros, din mand, og den krigerske drot Menelaos