Side:Iliaden.djvu/64

Denne siden er korrekturlest
Kom, la os gaa til vort leie og frydes i ømmeste elskov.
Aldrig har kjærlighet saa omtaaket mit sind og mit hjerte,
ikke engang da jeg hist fra dit yndige hjem Lakedaimon
førte dig bort over hav paa de gyngende snekker og hvilte
førstegang ømt i din favn paa Kranaes yndige fjeldø,
slik som jeg elsker dig nu og bæver i søteste længsel.»
Saa han talte og gik til sin seng, og hustruen fulgte.
Disse gik begge til ro paa det deilige utskaarne leie;
men som et glubende dyr gik Atrevs' søn gjennem skaren
speidende efter den herlige helt Aleksandros paa valen.
Ingen av troernes mænd eller hjælperne kunde dog melde
Atrevs' krigerske søn, hvor Paris han nu kunde finde.
Dersom en mand hadde set ham, han hadde ei skjult ham av venskap
ti han var hatet av samtlige mænd som døden den sorte.
Derpaa tok mændenes drot Agamemnon til orde og mælte:
«Hør mig, dardaner og troiske mænd og hjælpende skarer!
Seiret har aabenbart nu den krigerske drot Menelaos.
Gi os da Hélena selv og alt hendes eie tilbake.
Saa skal I ogsaa betale en bot som rimelig tykkes,
en som selv av den kommende slegt kan mindes for altid.»
Saaledes talte Atreiden, og alle akaierne jublet.