Side:J. E. Nielsen - Gamla segner fraa Valdres.djvu/9

5

Sama Jole komo Jolesvainadn aat nørdre Bø aa vilde ha sat i ai Gjente der. So snart de vart myrkt um Kveldadn, komo dai me Hest aa Sa’l paa, aa den saag ho sto bøndin utafor Stogodørenn, aa stundo saag ho, at de sto ain Kar aa helt Hesten me’a hine vøro inne. Stundo hadde dai faatt drage ho radt burt aat Dørenn, men so maatte Far hennar aa ain Gut, som ho si’a vart gift’e me, renne sta’ aa taka ho atte me Magt, aa daa slito dai ho imyljo se, so ho skraik, so de va raint fælande. Um Nætadn laag han aa tok ho i Fange sitt aa klembde ho innaat se aa helt ho som sterkast, aa han va ain stor’e sterk’e Kar, men han trudde inki anna, ell dai hadde take ho taa hono. De va ofto, at de maatte are Kara koma te Hjølp. Detta vara ve haile Jole kor Natt. Paa Slutna’n maatte dai saa te se Karhjølp utor are Garda te aa vera der um Nætadn, for de va ai onnor Gjente me, som dai vilde taka. Han vart so klen’e me, at ho laag haile Ti’e. Ho hadde Lega si i ain Benk, men de va ofto, at dai drogo ho ne or Benke aa radt burt aat Dørenn, fyrr nokon kom te aa sjaa ette aa hjelpe henne. Fot de va ingin a’n, som saag dai, maa veta ell dessa tvær. Men dai saago, at de va ofto full’e Stoga, aa nær Døre kom upp, saago dai, at de va full’e Garden me Hesta, som vøro Uppsa’la. Desse Jolesvainadn gjorde myki Fulskap aa lai’a Pretto ve imse kor der paa Garde. Ai Gong ain Morgo som de syntest vera noko role gjekk Mannen sjøl ut paa Dørhella so lite fere Dagen; daa kom de ain aa knaip han over Ryggen aa kasta han langt burt i Snjøhaugen, so Gauven sto ette hono. Desse tvær Gjentudn saago de, at um de va alder