Side:Keyser - Den norske Kirkes Historie under Katholicismen 2.djvu/402

Denne siden er ikke korrekturlest
388
Fjerde Tidsrum.

ning gjort, at Benedikt kun forestod Bergens Kirke i eet Aar, at han berøvede Kirken og Kapitelet deres Privilegier, og at hans Bestemmelser bleve erklærede ugyldige[1]. Hvorledes Sammenhængen hermed har været, vides forøvrigt ikke, ligesaalidt som hvorvidt han efter sin korte Styrelse er død, eller er bleven nødt til at fratræde. Hans Eftermand var Jakob, kaldet med Tilnavnet: den Gamle eller den Ældre, dansk af Æt og tilforn Prædikebroder. Han skal være bleven indviet i 1372[2].

I 1371 eller omkring den Tid døde den nys forud nævnte Biskop Halvard af Oslo. Det sidste Brev, hvori han nævnes, er af 14de November 1370[3]. Hans Eftermand var Jon, der første Gang, saavidt vides, nævnes som Biskop i et Brev af 31te Juli 1373[4].

Paa Orknøerne vare i Tiden mellem 1310 og 1383 tvende Biskopper af Navnet Vilialm; men hvor længe hver af disse har styret, vides ikke. Om den første af dem er forhen talt. Den anden var det udentvivl, som den 23de Mai 1369 i Kirkiuvaag sluttede et Forlig med „den velbaarne Mand Haakon Jonssøn“[5].

Peter Erikssøn, Provst til Marie Kirke i Oslo og Kongens Kansler, findes endnu i 1369 virksom ved Underhandlinger, som dreves med Hansestæderne[6]. I Aarene 1365 og 1366 nævnes dog ogsaa oftere Hr. Vinalde Henrikssøn, Chorsbroder i Oslo og Kongens Klerk, som den der har beseglet med Kongens Segl og følgelig har havt dette i Forvaring[7]. Denne Mand har altsaa dengang forrettet som Vicekansler; vi skulle siden see ham i høiere Stillinger i Kirken. Peter Erikssøn maa være død inden Udgangen af 1373; thi i et Brev af 21de December dette Aar nævnes Henrik Henrikssøn som Provst ved Marie-Kirken[8]. Rimeligviis har han med denne Stilling tillige modtaget Kongens Segl, som senere i en Rekke af Aar var ham betroet. – Som Provst ved Apostel-Kirken i Bergen nævnes i 1373 Hr. Thorstein Halgrimssøn[9].

Af alle disse Prælaters kirkelige Virksomhed i det her omhandlede Tidsrum findes saagodt som intet Spor, ligesaalidt som af selve Erkebiskop Olafs. Ved sin Embedstiltrædelse synes Olaf,

  1. N. Dipl. I. 313. Brevet viser forresten, at Biskop Gisbrikt dengang maa være død eller aftraadt, og at saaledes Annalerne udentvivl feile, naar de henføre hans Død til 1371, 72 eller 73. Isl. Ann. 324.
  2. Isl. Ann. 324, jfrt. m. Björgvinar Kalfskinn 6.
  3. N. Dipl II. 322.
  4. N. Dipl. III. 296.
  5. N. Dipl. I. 308.
  6. Kg. Haakons Brev af 5te Septbr. 1369, Lappenb. II. 673–74.
  7. N. g. L. III. 186; N. Dipl II. 307; Isl. Ann. 316.
  8. N. Dipl. II. 333.
  9. Br. af 23de Juli 1373, N. Dipl. III. 294.