Side:Kinck - Flaggermusvinger.djvu/43

Denne siden er godkjent
37

med ryggen til utslaatte-løen, og stirred bortefter flaten.

— — Hun kunde ikke skønne, at nogen hadde mod til slikt, — gifte sig og saa slaa sig til taals! — Hun, som hadde trodd, at en graaklædd kar hadde hørt en anden fele, han og! For hvad var denne veke bryllups-laaten at møde frem med! — Det var ingenting, imod den brede felen og den lange buen, — mod den svære sang-sjø, som selve livet flød paa, men som skylled høit over kirker og hjem! — —

Det var stilt inde i hende, stilt rundt om, — stilt som op i en hvidsymre[1]-flok langt inde i skogen.

Hun sad der til dugg-skodden tog til at gli igen mellem saater.

Og graasval sommernat la sig sagte over flaten med den brede felen og den lange buen; og fra vand og fra bæk tonte det, og fra hvidbladet vie, som sov:

Aa hei aa ho,
aa — hei, — aa — ho,
her kjem’[2] eg mæ svevnen din no.

  1. hvidsymre — hvidveis.
  2. kjem’ — kommer.