Side:Kinck - Mange slags kunst.djvu/214

Denne siden er korrekturlest

samme emne, og da var det man av og til kunde bli staaende stille i hans foredrag, likesom sitte fast i disse stadig nye, opsamlede uttryk. Og da drømte den energiske leksikograf: han skiller jo ikke mellem væsentlig og uvæsentlig! Da gneldret streberen, som skulde op til eksamen og bare vilde ha sig servert det som skulde «lægges op»: han kommer jo ingen vei! – For den aandløse blir nemlig dugdraape altid bare en draape vand og uten speiling.

Det er saa: den forenklingens energi som skulde til tor at trække de brutale slutninger som kunde brukes ved eksamensbordet, eiet han litet av. Her ligger ogsaa en av grundene til at han ikke lot noget trykke. Det, ved siden av hans skepsis; den sa til ham nemlig, at om han samlet de spredte traader til en teori, saa visste han vel hvordan det gik med teorier: nye tiders justering skapte nye maal. Disse to momenter veier vel saameget som den forholdsvis ytre omstændighet at han i sin tid maatte gaa en ti-aars tid og vente, før han blev professor.

I professor Bang’s hylde stod en hel rad utskrevne hefter. De handlet om gamle forfattere og om nye. Dem kunde han ta frem for de tryggeste venner, læse op; jeg min-