Side:Kinck - Mange slags kunst.djvu/48

Denne siden er korrekturlest

var paa Altinget, som sedvanlig i sagaen. Hun møter ham djerv og fuld av vilje og i sin bedste stas, hilser ham først, vet hvem han er, mens han ikke kjender hende. Han blir forelsket, det ender med frieri og trolovelse. Men her lar atter sagaen Rut staa hende imot, han advarer Gunnar: hun er «blandin mjǫk», sier han, – hvilket jo bare betyr at hendes sind ikke er facetløst. Njaal snakker ogsaa imot forbindelsen. Sagaen indrømmer at hun nu var dygtig og myndig i sit husstel. De faar to sønner; sagaen sier flere ganger at den ene ligner Hallgerd, men i motsætning til ham er «Hogne retsindig og paalidelig» (kap. 75).

Som bekjendt begynder rivningerne med Njaals kone Bergthora, en kluntet stabburskjærring av skinsykt og brusk væsen. Paa en fest første gang hun er i deres hjem, vil hun i tilsigtet ringeagt placere Hallgerd, den nygifte husvens vakre frue, som en gammel kjærring bort i en krok og ber hende flytte sig nedenfor hendes svigerdatter. Derav blir det trætte, og denne blodige krænkelse glemmer Hallgerd aldrig Bergthora og hendes æt. Saa begynder de to husfruer at erte hverandre; som bekjendt er det de respektive gaarders huskarler som faar betale moroen.