samling av folkeeventyr haand i haand med vaaken rationalisme, med jordbrukets og næringsveienes ophjælp – kras materialisme og æterisk bondekultus! Hvorvidt virkningen av dette sammensurium har været til gagn eller skade for folkets mentalitet, vil jeg her ikke ha sagt noget om; i ethvert fald er vel nu det sløvhetens skjæl, efter det vi har oplevet under krigen fra folkets side, engang for alle faldt fra vore øine, vi faar vel si: til held baade for os og for bonden selv. Glansen er strøket.
Men et slikt gjennembrud kan, som antydet, være mer eller mindre vellykket. Der forekommer ofte flere saadanne perioder i et folk, selv om den ene gang dog gjerne er gjennembruddet. Sjelden er denslags utslag av et folks særtrang vellykket i ett og alt – eller rettere: sjelden helt ubeheftet med avlægse kultur-brokker eller sider, som senere blir retningens skade eller endog dukker op som dens ulivssaar: man falder tilbake i reaktion. Og da maa det ta fat paany; stammen trænger igjen, efter en bestemt periode, at uttale sig. – Vandringen mot egthet, mot selvopdagelsen, kort sagt: mot individualisme, bestaar just i slike tilbakevendende perioder. Men ser man generelt paa sving-
