Akvædukten ved Segovia.
gamle romere følte sig hjemme her; for fjeldene tar om sletten
ganske paa samme vis som de gjorde det om deres egne
sletter i Umbrien og nordenfor Po. Gjennem sletten glir stille
bifloder, som søker ned mot Duero; – og paa denne sin reise
ledes de av Nord-Kastillens snedige jordbruker rundt i kanaler
til vanding efter et utspekulert system: flate tages efter flate
nedover. Der staar altid en skiddengul liten rest av vandingsvandet
i en pyt nederst under akrene og fordamper i
solen.
Toget skjærer ind i pinjeskoger, med flat sandbund, som er graa av døde græsstraa, – og her har ingen forstmand stillet stammer i geled. Vi triller frem under klynger av usle landsbyer og forbi ældgamle, dystre middelalder-stæder med høie,
