Side:Kondoren (1912).djvu/116

Denne siden er korrekturlest

Saa utvider floden sig og det blir folksommere langs bredderne. . . Paa en høi klippe staar fortet Coimbra, hvor det brasilianske flag vaier over nogen alderstegne forladningskanoner,—videre forbi byen Curumba hvor 8000 mennesker bor ved et knutepunkt for tre vigtige hovedveier. Det er et litet handelscentrum, hvor en koloni av strassburgerjøder dominerer byens merkantile liv. . .

Saa gik flodveien ret mot nord. Bjerge og skogklædte aaser vekslet med rike græssletter. Paa floden fisket guatoindianerne. Kvinden pagaiet kanoen, mens manden stod opreist i stavnen med pilen paa strengen. Det var en skjøn jernalderidyl. Ved dourados dreiet »Sebastian Cabot« efter over 2000 miles fart ind i floden San Lorenzo. Den er typisk for det skjønne, uutforskede og uvirksomme land, som heter Matto Grosso. Floden smalnet saa sterkt, at skibssiden av og til feiedes av trærnes grener. Krokodillerne sneglet sig frem og tilbake paa dyndbankerne, en og anden tiger ruslet i krattet, aper skrek i palmerne—saa aapnedes urskogen, og sukker- og tobaksplantager dukket op som lyse flekker mot skogens dypgrønne mysterier. Indianerne forsvandt fra floden og negernes arbeidsslitte skikkelser saaes bøiet over fazendaernes marker. I læ av bajutrærne laa hytterne, og smaa tykmavede negerunger boltret sig i solskinnet. . . .