Side:Kondoren (1912).djvu/141

Denne siden er korrekturlest

sa han endelig. Og jeg hadde ikke bruk for dem . . . Jeg var for vild, for haard, for eventyrlig for dem . . . og da de kom med tvangstrøien, saa flygtet jeg . . .

—Tvangstrøien?

—Ja, de vilde anbringe mig i et departement og gifte mig væk . . . jeg hadde jo mine eksamener fra Upsala . . . og nu skulde den unge Samson vandre i trædemøllen . . . jeg skulde pirke med juridiske lovmakerier og derhos føde barn til fædrelandets ære . . . Men er det arbeide for en mand at sitte ved en kontorpult i hele sit liv og intrigere sig frem til at bli statsraad eller kommandør av Vasa? . . . Aa for et lumpent og usselt liv der leves bak samfundets sprinkelverk. Det hele er blit en kunstig utklækningsanstalt for den daarligste og tarveligste av alle menneskelige laster: ærgjerrighet! . . . Hvor jeg hatet det altsammen—dette ufrie liv uten sol og eventyr. Alt gled paa den smalsporede bane, som heter sedvane og vedtægt . . . Hver eneste friluftslængsel, hvert eneste forsøk paa at skaffe sig en smule armslag blev kvalt . . . hold dig paa matten, min ven, og kjed dig tildøde! . . . Nei, vort moderne samfund kvæler manddommen blandt os, det lærer os at bukke og bøie os og kradse os frem med hænder og føtter og et ædelt familieuttryk i øiet . . . og vi unge er saare lærvillige.