Side:Kondoren (1912).djvu/35

Denne siden er korrekturlest
35

Den ramte godt. Den lille italieners løftede haand sank kraftesløst ned, kniven faldt klirrende paa stengulvet . . . og han klynget sig til baren for ikke at falde overende. . . .

Verten mistet ikke koldblodigheten. Han var blit en nuance blekere og to kridthvite tænder tegnet sig et øieblik mot den blodrøde underlæbe . . . saa smilte han igjen og løftet den ene haand. To »Vigilantes« av Bocas faste politistab — to høie blekrøde irlændere — kom ind fra bakdøren og tok i al stilfærdighet det halvt bevisstløse morderfrø med sig. Nogen av arrestantens venner forlot sine pladser og ravet efter… Men ellers tok ingen større notis av denne hidsige, dramatiske scene, som ikke hørte til sjeldenheterne. Og vertens gemytligste smil fløi beroligende til alle kanter. . . .

Fjeld forlangte sin regning. Den buttede italienerinde saa smilende paa ham, satte sig ugenert paa hans fang og kysset ham paa kindet. . . .

— Gaa ind bakdøren der, sa hun paa slet engelsk. Verten vil tale med Dem… carissimo.

Saa kysset hun ham ildfuldt, denne gang midt paa munden og ilte videre til sine pligter. . .

Fjeld stirret forbauset paa hende. Aa — de farlige smukke piker! . . .

Saa reiste han sig og gik langsomt gjennem