Side:Kondoren (1912).djvu/90

Denne siden er korrekturlest

— Hvem er det, som ligger deroppe? sa han og pekte paa vinduet.

— Det er frøkenens værelse hvisket halv-indianersken. Sennorita er syk . . . meget syk. Hun kaster sig hit og dit, og der er sved paa hendes pande . . . Doktoren har netop været hos hende. Han sier, hun snart blir frisk . . .

— Lider hun meget?

— Hun har svære smerter i maven paa venstre side . . . Patronen vaakte hos hende inat . . . nu sitter han og holder hende i haanden . . .

— Er hun mat i øinene?

— Om hun er, sennor? Jeg synes hun er blit helt ukjendelig paa en eneste nat. Ilden er slukket i hendes deilige øine, . . . vi piker mener, hun er sykere end den doktor tror . . .

Piken gik videre og de to skandinaver blev staaende alene paa gaardspladsen. Paquai kom et kvarter efter ut av kjøkkenet . . .

— Donna Francesca har følt sig uvel et par dage, men har ikke sagt noget, sa han. Hun begyndte at kaste op allerede iforgaars, og det er, som om hendes indvolde skulde sprænges, sier hun . . . Hun ynker sig som en fugl, herre . . og hendes øine flakker bønfaldende fra den ene til den anden . . .

Fjeld blev raadvild staaende. Hvad var dette? . .