Side:Kondoren (1912).djvu/94

Denne siden er korrekturlest

Fjeld svarte ikke. Han var atter lægen. Med den største omhyggelighet undersøkte han patienten. Den svake uregelmæssige puls, det slappe, dødsprægede uttryk—alt gav ham sikkerhet for, at hans formodning var rigtig. . . Her var ingen tid at spilde. . . .

—Vær nu kjæk, Donna Francesca, sa han mildt. . . Der er ingen fare; men De maa gjøre, som jeg sier. . . . Om nogen minutter kommer jeg tilbake. . . . Og da. . . .

—Du er vidunderlig Johnny, hvisket hun med et tilløp til spøk, jeg tror, du er en forklædt prins.

Saa lukket hun øinene.

—Naa, sa Ferejo spændt, da de stod i værelset ved siden av.

—Deres datter vil være død før morgenen gryr, hvis vi ikke foretar os noget, sa han, trak langsomt trøien av og slang den fra sig. Har De et husapotek?

—Ja.

—Saa la mig se det! . . . Og send samtidig bud efter et kokeapparat og en mugge varmt vand. . . .

Ferejo gav en pike de fornødne ordrer.

—Hvad agter De nu at gjøre? spurte han ængstelig.

—Der er kun ett at gjøre, sa Fjeld kort.