Side:Kvartalshilsen (Kvinnelige misjonsarbeidere). 1909 Vol. 2 Nr. 1.pdf/1

Denne siden er korrekturlest
K. M. A.
Kvartalshilsen


Nr. 1
2. aarg.
Januar 1909


«Ikke fremmede og utlæn­dinger, men Guds husfolk».
Ef. 2, 19.

Dette er Guds hilsen ogsaa til os, saasandt vi er „komme nær til ved Kristi blod“ Ef. 2, 13. Er vi „i Jesus Kristus“, staar vi ikke længere utenfor som fremmed, utlænding, men hører med til riket; hører med som lykkelig, glad, ansvarshavende borger. Hvor deilig det er at faa lov at ha ansvar ogsaa i Guds rike; det er noget av det som gjør livet rikt.

Kjære K. M. A. søstre Gud har git os nyt ansvar i sit rike, idet han har utvidet vort arbeide. Vi maa, særlig naar vi tænker paa Tysfjorden, si: „Herre, vi er ringere end al din mi­skundhet og barmhjertighet“. Gjennem arbeidet deroppe kalder Gud os til ny tjeneste i bøn, i offer, i taksigelse. La os da ogsaa ta imot kaldet; være „Guds husfolk“, gaa ut og ind hos Ham i bøn, i tjeneste, i tak. La os i det nye arbeidsaar so mere hvor „rike vi er i Gud“, og derigjennem ogsaa bli mere „rike i al god gjerning“. — Gud give os alle et velsignet nyt aar i Jesu navn.


«Har Herren og jeg samme maal, saa kan jeg trygt stole paa at han arbeider mens jeg ber».

Th. Hogben.

Fra Tysfjorden.

ET halvt aar er det alt siden K. M. A. fik begynde sit lille arbeide blandt lapper og norske i Tysfjorden. Godt og glædelig har det været at se hvor­dan Gud har ladet kjærlighet til og interesse for gjerningen spire frem baade her og der. Vi tør sikkert tro, at saken allerede har vundet mange trofaste venner. — Pengebidragene er ogsaa blit større nu, arbeidet er kom­met igang, end de var da det endnu kun gjaldt at holde vor tro og vort mot oppe. Saaledes har vi hat den store glæde, at en kvindeforening, ledet av fru oberstinde Stragstad, der i mange aar har arbeidet for det lap­piske barnehjem i Rotsundelv, nu har bestemt sig til at dele sine bidrag mellem barnehjemmet og K. M. A.s arbeide i Tysfjorden. Resultatet av delingen var denne gang kr. 400.00, for hvilken værdifulde hjælp vi ogsaa herigjennem bringer vor hjerteligste tak. — Ikke mindre troesstyrkende har det været at se, hvordan alt har været tilrettelagt til enhver tid, saa vor kjære utsending aldrig har været forlegen for virke. Riktignok synes det, som arbeidet denne første tid har faldt vel saa meget blandt norske som blandt lapper. Men for det ene trænger søster Olivia at faa leve sig litt ind i forholdene deroppe