Side:Kvinnen og den svarte fuglen.pdf/14

hvorfor forakter de kloke det ordet? Snildhet gir plass ved siden av sig, den gjør det lett å puste i et hjem, får hjertet til å slå rolig, den krir oss fra å speide og Ivtte efter stormkast og heftige ord. Hos Just vilde jeg få fred med alt mitt, ikke fred til å «fortsette», men fred til å rydde op i forvirringen inne i mig, fred til å tie og lese uten å bli spurt hvorfor, fred til å være mig selv. Jeg syntes jeg hadde lært noe av mammas og fars forhold. Engang sa far til Gabi — det var det siste året han levde, det var da Gabi hadde begynt å sverme. — «Forelskelse er en fakir, Gabrielle, den får oss til å se det som ikke eksisterer. Tenk litt på det imellem.» Jeg husker, først letnet det så underlig i mig da jeg hørte far si det. Gabi hadde alltid følge med en gutt fra skolen, jeg torde ikke gå med Just engang. Og hennes uhem mede munterhet fikk mig til å merke lenkene mine. Nå 8a far noe om forelskelse, som gjorde den litt mindreverdig. Men straks efter brast lyset i mig over noe annet: Far hadde diktet deilige ting inn i mamma engang; siden hadde han skjønt at de ikke eksisterte. var ikke forelsket i «lußt, da vi blev enige om a gitte t>BB. var glad i kam. 0g jeg tenkte pa mammaß torteilinger om kvor lar kun kadde tilbedt kverandre. minte«B det. i/u/l kadde glemt nk, kan var dM — kvor vanßkelig det var klitt mellem dem Biden. trodde jeg 12