Side:Kvinnen og den svarte fuglen.pdf/17

Denne siden er ikke korrekturlest

var som eide han hele denne nye byen. Og det gjør han jo på sin viß. siden Jern og Stål eier den og han er ett med bedriften. Nei, ham kunde jeg ikke fortelle drømmen min. Barnet som lå i fanget mitt. Hendene mine som hadde det. Gleden som fylte mig. Og så den plutselige skyggen over oss, skyggen fra fuglen, som senket sig og kom nærmere og var like ved oss — strakte frem nebbet og klørne og vilde ta barnet. Og jeg kunde ikke røre mig. ven 821NU16 dr^ininen mange netter. Og dengangsn var det drzsin.

15