Side:Kvinnen og den svarte fuglen.pdf/19

Denne siden er korrekturlest

Jeg hører det i mørket. Det er ikke bare lyden av min egen gråt lenger. Det kommer hit inn gjennem murene, det kommer der ute fra, hvor det ennå skjer, hvor det skjer hvert minutt. Det får luften her inne til å skjelve, det tar min jammer op i sin, det stiger og stiger mellem veggene og fyller cellen. Det er verdens mødre som gråter sammen med mig.