Side:Kvinnen og den svarte fuglen.pdf/22

utenfor kontoret og hjemmet, jeg vilde unne ham den. Ventingen blev lang. Btod ved vinduet til Blutt, badde rullet op gardinet, 8a ut over byen med de rette gatene og radene av IvBBtolper og rekkene av likedanne nu»; og vtterzt mot natt nimmelen Billiuetten av tabrikkene — gniBter og 80mmetidel bla lue op kra de nOie vipene. nådde alltid KHent mig lremmed ner, Ha, Heg nådde KHent noe tiendtlig i mig mot denne lerske byen. bar ennå pa billedet av barndom Bb^emmet vart inne i mig — de gamle, trange gatene, den uregelmezzige bebvggeiBen og 8a plutBelig parken med de Btore, deilige trZerne. I?ar8 univerBitet med BMlene, akademiet, nvor Oabi nådde lsert a tegne, muB6et med karvatidene koran inngangen, arkivet, nvor Heg «elv nådde Bittet i tre ar bak de stOvete rutene og regiBtrert liandBkrilter, og kortapt mig i brever pk gulnet papir, vet var der Heg nOrte nHemme. ver la HelleB lave, gra nuB bak Bvrinene, der Ia vart eget kordumB b^em med altanen ut mot elven, ver levde menneBker «om lar og tiabi, videnBkapBmenn og kunztnere; der levde ztille, tromme tolk Bom toreldre, k^ent og Zeret av alle nandverkere i byen. ver «ang studentene i parken vårkveldene. I^a «tad Heg og lette med Anene ekter gaten og nußet, nvor vißßte var. 0g med ett merket jeg alle lv«ene der nede tra 8a pa mig med noe nytt 20