Side:Kvinnen og den svarte fuglen.pdf/24

et sekund. Men på det sekundet sanset jeg ander ledes og dypere enn før, hvem Just var. Så lenge hadde mamma klaget over misgiftet jeg gjorde — å, stemmen hennes når hun sa: Sønn av snekker Helle og så du, Beate, datter av en verdenskjent bakteriolog; — så lenge hadde Gabi protestert mot ham at kanskje hadde det forgiftet mig litt. Kanskje hadde jeg trodd Just på hans ord når han sa det på nytt: forsynet hadde vært god mot ham da han fikk mig. Hovmodet bor i oss alle —. Men i dette korte øieblikket brast det frem for mig at det var med ham jeg skulde få barnet, og at alt det sterke i ham og alt det gode skulde gå over i barnet vårt — at det var med nain og ikke med noen annen på jorden eller i drømmeland jeg vilde ha barnet — ja, at det var det jeg hadde villet fra første stund «a: 8a det var lvBt der, Heg BkHMte du Batt opne ennk. vant i kveld. va «a Heg: ogBa dar vunnet, Nan 8a va mig, kan BkH^nte det ikke med det Bainiue. 8a blev kan tlaininende rjjd —, kan kadde BkH^nt det. Han gHorde noe underlig — kan «lo KZelene «aininen, kan «tod Bvin en Boldat, kan lukket pinene og 8a lavt: takker dig, kerre. blev 8a liten, Heg MBket Heg kadde katt en gud a takke, Heg ogBa. takket «luBt. 810 arinene om KalBen KanB, vi Btod tett inn til kver andre, — vi var ett, endelig ett, kan og Heg og det. 22