Jeg minnes ikke gravid så klartforsom jeg gang. pleier, Disen fra den tiden jeg gikk første er over den. — Jeg husker fru Helles besøk, de tre korte dagene. Og Gabrielles. Mamma vilde ikke reise den lange veien før jeg skulde føde. Da vilde hun komme, være hos Just og hygge for ham. (Hvor vi grudde til det, begge to!) Men i brevene sine la hun ikke skjul på at hun var bedrøvet for min skyld. Leiligheten vår var så liten, vi skulde ventet til vi hadde fått en bedre. Og hun pinte sig med å tenke på alle de plagene jeg nå måtte gjennem — fortalte hvad hun selv hadde lidt da hun blev deformert av svangerskapene, fikk skjolder i ansiktet og hovne ben. Du arme barnet mitt, skrev hun.
Stakkars lille mor, som til og med fikk døtre og ikke sønner som du ønsket dig. Som fikk Gabi og mig, og som aldri kunde forstå hvor vi var kommet kra, siden vi ikke var vakre som dig og far. Nei, som aldri kunde forstå k'orBtoll vi <iig? nar tenkt ineget pk 6ig ogßa nerinne. 80IN tra initt Bk^'ul bar olßket «k^nnbeten, ja, som 8k vanskelig kan Bkille 6en kra 6et go6s — bva6 vet jeg oin bvor6an 6en kjsler 80in koininer kull kommen til jor6en og en bel barndom og en ung 6oin bar batt en liten verden kor kattene Bine? Bom bver 6ag bar godkjent det Bpeilet vißte benne — 31
