Side:Kvinnen og den svarte fuglen.pdf/39

Herinne har jeg lest meget i bibelen, den eneste boken jeg har. Skriften «innblåst av Gud». Boken som rettferdiggjør alle gjerningene våre, de gode og de onde. Hele kristendommens hellige bok, sky støtten, den brennende busk for millioner og mil lioner. Den som velsigner de små barna og velsigner mo^civab/iei. Forkynner kjærlighet og forkynner hat. Det store sinnbillede på verden idag og verden for tusen år siden. Bøkenes bok. «Og Herren sa til sitt folk: I skulle fordrive alle landets innbyggere for eders åsyn og tilintet gjøre alle deres stene med billeder og ødelegge alle deres høie.» Vi er herrens folk, alle. Jehova lever, hevnens gud lever, krigens gud. Sterk og fryktelig hersker han ennå over sinnene, kjød av menns kjød, blod av deres blod. Forgjeves forkynte du din milde lære, Jesus. Kvinner og barn klynger sig til den, for de er hjelpe løse, er fortapte, når kjærligheten ikke lenger rår. Men i mennenes hjerte bor det gamle testamentes gud, bor Jehova.