Side:Kvinnen og den svarte fuglen.pdf/44

i «temperament» — så Btvgg var hun ikke, så gam mel så hun ikke ut! Og pa nv hadde hun anropt Gabi om å bruke evnene sine på å tegne dannede mennesker av vår egen klasse — hvad tjente det til å forevige fattigdommen og elendigheten og få det trykt i slette aviser og tidsskrifter? Gabi var blitt synkvervet av det, nå tegnet hun en dame som Bkulde hun være en utslitt vaskekone. — Just sa: Svigermor er vakker ennå. Gabi svarte at skjønn het aldri hadde interessert henne. Jeg påstod jeg ikke hadde møtt en slik skjønnhetsdyrker som henne. Skjønnhet og skjønnhet — vi snakket litt frem og tilbake om det og blev nokså enige til slutt. Så spurte hun Just nvaci han hadde på overleben? Et skjønt skjegg skal bli, svarte han. Og jeg 8a det vilde klæ ham, som far. Da lo hun og sa: Å, det er derfor. Men det vil kile ongen. — En skal ikke kysse småbarn, det er ikke det de er til, svarte Just. Og jeg sa: Basiller, Gabi. Da lo nun mer og løftet glasset: Kjære Mamma og Pappa. Just hadde spandert vin på oss, vin virker alltid fort på Gabi. Jeg «a noe farlig i øinene hennes da hun plutselig spurte: Hvordan går det med bedriften, svoger? Han svarte den gikk jevnt fremover. — Så sa hun: Jeg hører dere har en stor leveranse til en fremmed makt, som det heter. — Hvor har du det fra? — Ja, det er vel bortimot en statshemmelighet, men vi holder oss underrettet, sa Gabi. blev «vZert blek. — Hvem «vi»? svyrte ha^n. 42